Minoritetselever jobber hardere på skolen enn andre elever. Likevel avslutter mange uten fullverdig vitnemål fordi de stryker i ett eller flere fag. – Dette er et like stort problem som frafall, forklarte forsker Berit Lødding på siste KIM-møte.
Lødding har fulgt en gruppe skoleungdom i fem år for å få mer kunnskap om hvilke forhold som forklarer bortvalg av videregående skole og status for ulike elevgrupper mot slutten av perioden. Et av de mest entydige funnene er at såkalte minoritetselever har en sterkere søkning til studieforberedende fag. Store ambisjoner, sterk motivasjon for å lykkes i skolen, og vilje til sosial mobilitet er karakteristisk for gruppen.
Se Løddings presentasjon HER.
Stille slitere
Likevel er det flere elever med minoritetsbakgrunn enn andre som går ut av videregående skole uten fullstendig vitnemål. Faktisk er dette et større problem blant elever som går på studieforberedende fag enn frafall . Problemstillingen har blitt viet betydelig mindre oppmerksomhet. En årsak til ufullstendig vitnemål er at man ikke får karakter på grunn av høyt fravær. Dette er imidlertid et mindre problem blant minoritetselever, hvor årsaken først og fremst er stryk i ett eller flere fag.
-I sum kan man si at minoritetselever har et veldig godt utgangspunkt med tanke på innsats, motivasjon og holdninger. Men mange sliter faglig, til tross for hardt arbeid, oppsummerte Lødding.
Minoritetselever som sliter på skolen er ofte mindre synlige enn andre ungdommer med tilsvarende problemer. De viser mindre forstyrrende atferd i klasserommet og de er mer pliktoppfyllende. Elever med minoritetsbakgrunn har ikke høyere fravær enn majoritetselever i samme faresone, men ofte har de lavere karaktersnitt. Man vet at karakterer allerede på grunnskolenivå henger sammen med senere skoleprestasjoner. Derfor er tidlig innsats viktig.
Norsk uten karakter
I sitt innlegg løftet Dhayalan Velauthapillai fram en ny utfordring. Tidligere fulgte elever som slet med norsk språk et opplegg som het ”norsk som andrespråk.” Elevene fikk tilpasset norskeksamen og avsluttende karakter i faget. Under den nye ordningen er det meningen at elevene skal komme over i vanlig norskundervisning og dermed ta ordinær norskeksamen, på lik linje med de andre elevene. Men mange greier aldri denne overgangen – og ender dermed med et vitnemål uten karakter i norsk. Det får konsekvenser for muligheten til å søke på videre studier.
Velauthapillai pekte på behovet for tospråklig fagopplæring på videregående nivå for å bidra til at flere står i alle fag. For eksempel stryker 1 av 10 majoritetselever i matematikk, mens 1 av 5 med minoritetsbakgrunn gjør det samme. Retten til tospråklig undervisning ble nylig lovfestet også på videregående nivå, men i praksis er det svært få elever som får dette tilbudet.
Se Velauthapillais presentasjon HER.
Karakterer og foreldre mindre betydning
På yrkesfaglige linjer sluttet mange minoritetselever tidlig i skoleløpet. En av de største utfordringene er lærlingplasser. Studien viser at minoritetselever har større problemer med å få lærlingplass, særlig dersom elevene har et karaktergjennomsnitt på under 4. Som i andre studier fant Lødding en sammenheng mellom foreldrenes utdanning og elevenes skoleprestasjoner. Men interessant nok var denne effekten svakere for elever med minoritetsbakgrunn, som i mindre grad enn elever med majoritetsbakgrunn trakk veksler på at foreldrene hadde høyere utdanning.
Bevisstgjøring
Både Lødding og Velauthapillai understreket at skolens kompetanse og holdning til minoritetselever er viktig. Om lærere automatisk får lavere forventninger av elever med et utenlandskklingende navn, kan man lett bidra til å skape en selvoppfyllende profeti.
-I tillegg til en generell kompetanseheving blant lærere må jobbe med å bevisstgjøre skoleledere, slik at arbeidet for å skape en inkluderende og god skole forankres skikkelig i hele organisasjonen. Mange vet for eksempel ikke en gang at det finnes en lærerplan i grunnleggende norsk, avsluttet Velauthapillai.